Vg2-elevene Karen Petrea Coch Olsrød og Rebecca Bendiksen Johansen har gode tips til ungdomsskoleelevene som snart skal ta et valg.
Hvordan er det å være elev på studiespesialisering med språk, samfunnsfag og økonomi? Møt Karen og Rebecca, som gir deg et innblikk i skolehverdagen og fagene ved språk og samfunn. De har også noen gode tips til ungdomsskoleelevene som snart skal velge studieretning!
På studiespesialiserende med språk og samfunnsfag kan du velge de fagene som interesserer deg mest, enten du er interessert i historie og filosofi, kultur og kommunikasjon, psykologi eller rettslære.
Les mer om programfagtilbudet her.
Velg det du er interessert i!
Det er snart tid for skolesøking, og det er mange 10. klassinger som skal velge utdanningsprogram på videregående.
Hvis Rebecca skal gi ungdomsskoleelevene et tips, så er det å velge noe du er interessert i!
- Ikke tenk altfor mye på hva du vil gjøre etter videregående. Det alltid lurt å ha samfunnsvitenskapelige fag i bunn. Hvis du senere finner ut at du vil bli for eksempel lege, så er det alltid mulig å ta opp matematikk som privatist. Det er sinnssykt mange valgmuligheter når det kommer til hva du kan studere. Studiespesialiserende med språk og samfunn åpner opp for veldig mye selv uten fordypning i realfag. Har du mest lyst til å ta kultur og kommunikasjon, psykologi og rettslære, så velg det! oppfordrer Rebecca.
Hun legger også til at man ikke trenger å være den som prater mest i timen eller være superreflektert for å velge språk og samfunnsfag – dette lærer man gjennom undervisningen. Karen er enig i at det er rom for alle på språk og samfunn, og at det er viktig å velge etter interesse:
- Det stilles høye krav på videregående, og vil du ha gode karakterer kreves det mere arbeid enn på ungdomsskolen. Derfor er det viktig å velge noe du er interessert i! Det er mye vanskeligere å få gode karakterer hvis du ikke er interessert i fagene, sier Karen.
Nyttig uansett hvilken utdanning du velger
- Uansett hva du vil bli – om det er forsker eller lege, så trenger du kunnskap om samfunnet. Her lærer vi å tenke kritisk og være kritiske til det vi ser. Alt vi leser er silt gjennom en annen persons perspektiv, og vi må selv vurdere troverdigheten. Dette er nyttig i alle fag, og ikke minst når vi skal studere videre. Vi får også mye skrivetrening, og vi lærer å drøfte og se ting fra flere sider, sier Karen.
Rebecca er enig i at språk og samfunnsavdelingen forbereder dem på videre studier:
- Det er et stort fokus på kildekritikk og det å kunne vurdere kunnskapen du får. Dette er viktig uansett hva du skal studere videre. Spesielt innen psykologi er det avgjørende å vite hvilken informasjon du kan stole på, sier hun.
Rebecca nevner også Ex. phil (filosofi- og vitenskapshistorie), som er et obligatorisk fag på universitetet mange synes er utfordrende. Her er det en stor fordel å ha tatt Historie og filosofi på videregående.
Overgangen fra ungdomsskole til videregående
Karen forteller at den største forskjellen mellom ungdomsskolen og videregående er at det er mange flere lærere å forholde seg til. Hun har likevel følt at lærerne gir tett oppfølging, noe som gjør at hun fortsatt føler seg sett på en stor skole.
- På ungdomsskolen tenkte jeg at det kanskje ikke ble like god oppfølging av lærerne på videregående, men da jeg begynte her opplevde jeg at lærerne fulgte meg opp og jeg følte meg sett. Da var det ikke så skummelt likevel, forteller Karen.
Rebecca er enig i at god kontakt med lærere og medelever er en viktig grunn til at hun trives på skolen:
- På studiespesialisering med språk og samfunn har vi mange diskusjoner i klassen, og det har gjort at jeg har fått en kjempekontakt med lærere og elever. Jeg synes skolen er god på å ha felles arrangementer som inkluderer alle, men det er først og fremst elevene og lærerne som gjør at jeg trives. Vi har vært heldige med klassen vår, og mange fant «sine personer» tidlig, sier Rebecca.
Gjennom det første skoleåret ble de godt kjent med klassen, som var samlet i de fleste timene bortsett fra i matematikk og språkfag. I Vg2 ble de introdusert for flere nye medelever da klassene ble mere blandet i programfagene. Jentene forteller at de fikk utvidet vennekretsen og fikk nye medelever å være sammen med i timene.
Læring gjennom dialog og refleksjon
Jentene trekker frem Historie og filosofi som et spennende programfag. Her får de mulighet til å diskutere og dele meningene sine med medelever. En gang i uken har de en filosofisk samtale, der alle sitter i en sirkel og deler tankene sine om et tema.
- Det er artig å oppdage at vi kan ha veldig ulike meninger. På denne måten blir vi bedre kjent med hverandre, samtidig som vi lærer mye om oss selv og andre ungdommer. Vi får god trening i å legge frem meningene våre og å begrunne de. I filosofi er det ingen fasitsvar. Dette er kanskje den største forskjellen mellom språk- og samfunnsfag og realfag. Her er det åpent for diskusjon og flere meninger, forteller Karen.
Rebecca forklarer at Historie og filosofi ikke er et rent historiefag der det handler om hvordan ting skjedde; de går også i dybden av hvorfor det skjedde.
- Vi lærer å se saker fra mange forskjellige perspektiver. Dette vil du dra nytte av i norsk og alle de andre obligatoriske fagene. I tillegg til det faglige lærer vi også kunsten å lytte til andres meninger. I den filosofiske sirkelen er det ikke lov å kommentere før helt til slutt. Slik lærer vi å godta at vi har forskjellige syn på ting, forteller Rebecca.
Veien videre
Rebecca er interessert i historie og har en drøm om å bli professor i faget:
- Jeg vil være den personen som NRK ringer når de trenger en ekspert! Eller kanskje noe helt annet, som ortopediingeniør, det vil si en som lager proteser. Hvis man ikke er 100 % sikker på hva man vil bli på videregående, så har man god tid til å finne ut av det senere, sier Rebecca.
Karen hadde først lyst til å bli psykolog, men oppdaget en ny interesse for biologi etter å ha vært gjennom dette i en psykologitime:
- Jeg synes biologi og anatomi er spennende, og har vurdert å studere medisin. Da må jeg i så fall ta opp realfag etter videregående. Ellers er jeg interessert i å studere nevropsykologi eller psykologi. Det er mange forskjellige studier og mange valg!